Sikkerhetssituasjonen er ikke helt oversiktlig, men de lokale myndighetene har forsterket det militæret nærværet i nærheten av Alambare. Dermed tok jeg sjansen på å reise dit tidlig torsdag morgen.

Det var godt å treffe komiteen igjen og se den innsatsen de har lagt ned og fortsatt legger ned for å forbedre sin egen landsby. Mens vi hadde ferie i sommer, har de satt i gang med treplanting. Resultatet har blitt 31 baobab-trær (bladene har mye vitaminer og brukes i saus), 20 til felles bruk for hele landsbyen. Det er antallet de følte at de klarer å verne mot husdyrene i denne omgang. I tillegg har de fortsatt å undervise i nødvendigheten av å vaske hendene, og det er nå et 30-talls ”tipy-taps” som er i daglig bruk, spredt over hele landsbyen. De har også bestemt seg for å satse på 2 hovedprosjekter framover: Å fjerne husdyrene fra området rundt husene og å bygge latriner. Begge deler vil utvilsomt være viktige framskritt for sykdomsforebygging og generell hygiene.

Alambare og 4 andre landsbyer i nærheten har nytt godt av matutdeling etter innsamlingen i Norge. Takknemligheten er stor på alle nivåer. Det har vært vanskelige måneder for alle. Å leve på og over sultgrensen er slitsomt og går ut over nødvendig arbeidsinnsats for kommende høst. Givere i Norge har bidratt til å sikre denne og dermed bryte en mulig ond sirkel.